Kilder image
Slapp av
jeg skal slutte
innen 2050

Kildeliste

  1. Ipbes. (2019). Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services, s. 11. Zenodo. https://doi.org/10.5281/zenodo.3553579
  2. Bar-On, Phillips, R., & Milo, R. (2018). The biomass distribution on Earth. Proceedings of the National Academy of Sciences - PNAS, 115(25), 6506–6511. https://doi.org/10.1073/pnas.1711842115
  3. WWF. (2022). Living Planet Report 2022 – Building a nature-positive society. Almond, R.E.A., Grooten, M., Juffe Bignoli, D. & Petersen, T. (Eds). WWF, Gland, Switzerland. https://media.wwf.no/assets/attachments/lpr_2022_full_report.pdf
  4. Nøyaktig hvor mye raskere arter utryddes enn naturlig strides de lærde om. Samtidig er den ikke lik for alle arter. Men uansett om tallet er mellom 100 og 1000, eller et sted rundt, er en ting helt sikkert: nemlig at dagens utryddelseshastighet er unormalt høy og den akselererer.
    1. «Dagens utryddelsesrate er rundt 1000 ganger så høy som bakgrunnsutryddelsene» (naturlig utryddelse)»: Pimm, Jenkins, C. N., Abell, R., Brooks, T. M., Gittleman, J. L., Joppa, L. N., Raven, P. H., Roberts, C. M., & Sexton, J. O. (2014). The biodiversity of species and their rates of extinction, distribution, and protection. Science (American Association for the Advancement of Science), 344(6187), 987–987. https://doi.org/10.1126/science.1246752
    2. “Dagens utryddelsesrate er rundt 100 ganger så høy som bakgrunnsutryddelsene» (utsagnet gjelder spesifikt vertebrater i dette tilfellet): Ceballos, Ehrlich, P. R., Barnosky, A. D., García, A., Pringle, R. M., & Palmer, T. M. (2015). Accelerated modern human-induced species losses: Entering the sixth mass extinction. Science Advances, 1(5), e1400253–e1400253. https://doi.org/10.1126/sciadv.1400253
  5. WWFs rapport om naturens tilstand: Living planet report.(n.d.). WWF. https://www.wwf.no/dyr-og-natur/truede-arter/living-planet-report
  6. Troposfæren er 8 til 14,5km høy ifølge NASA:
    NASA gov (2013, 22. januar). Earth’s Atmospheric Layers.https://www.nasa.gov/mission_pages/sunearth/science/atmosphere-layers2.html
  7. Skjellum, H., Skjerdingstad, A. (2019, 19. oktober). Kom for sent til start – så satte han norsk rekord. NRK, Sport. https://www.nrk.no/sport/jakob-ingebrigtsen-rakk-nesten-ikke-starten-_-sa-satte-han-norsk-rekord-1.14748536
  8. Ut fra IPCC sin figur får man over 40 ganger så mye, mens andre steder skriver oppimot 50 ganger så mye. Her: IPCC AR6 WG1 CHPT 5 | fig. 5.12. https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/chapter/chapter-5/
  9. IPCC AR6 WG1 p.1017 | Table 7.15. https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/
  10. IPCC AR5 WG1 FAQ 8.1 | How Important Is Water Vapour to Climate Change. https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2020/05/WGI_AR5_FAQ_EN.pdf
  11. Gjennomsnittstemperaturen på Venus er 464 grader celsius: NASA Solar System Exploration (2022, 21. juli). Solar System Temperatures. https://solarsystem.nasa.gov/resources/681/solar-system-temperatures/
  12. NOAA. (2022, 3. juni). Carbon Dioxide now more than 50% higher than pre-industrial levels. https://www.noaa.gov/news-release/carbon-dioxide-now-more-than-50-higher-than-pre-industrial-levels
  13. Dette kalles også for Melanković-syklusene. Les mer om det her: https://snl.no/Milankovi%C4%87-sykluser
  14. Dette skyldes albedoeffekten, altså refleksjonsevnen til en flate. Lyse flater, som is og snø, har høyere albedo enn mørke flater, som asfalt eller hav. Når det blir mindre snø og is på den nordlige halvkule reduseres albedoeffekten og mer varme absorberes på jorda. Les mer om det her: https://www.npolar.no/en/fact/albedo/
  15. Energi og Klima. (2023, 8. februar). CO2 i atmosfæren. Hentet 23.02.2023 fra https://energiogklima.no/klimavakten/co2-i-atmosfaeren/
  16. Eksperter bruker ofte litt ulike tall for temperaturøkningen, stort sett mellom 1,1 og 1,3 grader. Dette skyldes at forskere bruker ulike årstall for når den industrielle revolusjonen startet, fordi noen beregner tallet ut fra gjennomsnittstemperaturen det siste tiåret, og fordi temperaturen gjør små svingninger fra år til år. Se første side i: Thunberg, G. (2022). Klimaboka.Cappelen Damm.
  17. NOAA Climate.gov. (2015, 16. januar). History of the Earth’s temperature since 1880. https://www.climate.gov/news-features/videos/history-earths-temperature-1880
  18. IPCC AR6 WG1 Box TS.2 | Paleoclimate, Figure 1. https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/downloads/report/IPCC_AR6_WGI_TS.pdf
  19. Wei-Haas, M. (2019, 9. september). Last day of the dinosaurs reign captured in stunning detail. National Geographic, Science. https://www.nationalgeographic.com/science/article/last-day-dinosaurs-reign-captured-stunning-detail
  20. Ritchie, H. (2022, 30. november). There have been five mass extinctions in Earth’s history. Our World in Data.https://ourworldindata.org/mass-extinctions?fbclid=IwAR2J4WlvxnhuqFnZGlUTPCBnDqHqqsITCtUaknMJS9GfT7Gq45zeSABsYFI
  21. Jaggard, V. (2019, 31. juli). Why did the dinosaurs go extinct? National Geographic, Science. https://www.nationalgeographic.com/science/article/dinosaur-extinction
  22. Ritchie, H. (2022, 30. november). There have been five mass extinctions in Earth’s history. Our World in Data.https://ourworldindata.org/mass-extinctions?fbclid=IwAR2J4WlvxnhuqFnZGlUTPCBnDqHqqsITCtUaknMJS9GfT7Gq45zeSABsYFI
  23. Delsett, L.L. (2021, 17. august). perm-trias-utryddelsen. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/perm-trias-utryddelsen
  24. Bhargava, A. & Granados, S. (2022, 22. august). Europe’s driest summer in 500 years threatens crops, energy production. Reuters. Hentet 16.01.2023 fra https://www.reuters.com/graphics/EUROPE-WEATHER/DROUGHT/jnvwenznyvw/
  25. Saifi, S., Sharma, A. & Khan, A. (2022, 26. august). Pakistan floods hit 33 million people in worst disaster in a decade, minister says. CNN. Hentet 16.01.2023 fra https://edition.cnn.com/2022/08/25/asia/pakistan-flooding-climate-minister-intl-hnk/index.html
  26. Elster, K. (2022, 21. mars). Forskerne klør seg i hodet over ekstrem varmebølge i Antarktis og Arktis. NRK, Urix. Hentet 16.01.2023 fra https://www.nrk.no/urix/ekstrem-varmebolge-i-antarktis-og-arktis-1.15900495
  27. Here’s how much Arctic Sea ice has melted since the ‘80s. (n.d.). Climate Central. https://www.climatecentral.org/news/arctic-sea-ice-melt-since-the-80s-21637.
  28. Lindsey, R. (2022, 19. april). Climate Change: Global Sea Level. NOAA, Climate.gov. Hentet 16.01.23 fra https://www.climate.gov/news-features/understanding-climate/climate-change-global-sea-level
  29. Miljødirektoratet. (2022, 4. april). Hovedfunn i tredje del i sjette hovedrapport. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/hovedfunn-i-tredje-del-i-sjette-hovedrapport/
  30. IPCC, 2018: Summary for Policymakers. In: Global Warming of 1.5°C. An IPCC Special Report on the impacts of global warming of 1.5°C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty [Masson-Delmotte, V., P. Zhai, H.-O. Pörtner, D. Roberts, J. Skea, P.R. Shukla, A. Pirani, W. Moufouma-Okia, C. Péan, R. Pidcock, S. Connors, J.B.R. Matthews, Y. Chen, X. Zhou, M.I. Gomis, E. Lonnoy, T. Maycock, M. Tignor, and T. Waterfield (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, UK and New York, NY, USA, pp. 3-24, doi:10.1017/9781009157940.001. Link her: https://www.ipcc.ch/sr15/chapter/spm/
  31. EPA. (2022, 1. juni). Basic Information about coral reefs. https://www.epa.gov/coral-reefs/basic-information-about-coral-reefs
  32. NOAA. (2023, 20. januar). What does coral have to do with medicine? https://oceanservice.noaa.gov/facts/coral_medicine.html
  33. Warren, Price, J., Graham, E., Forstenhaeusler, N., & VanDerWal, J. (2018). The projected effect on insects, vertebrates, and plants of limiting global warming to 1.5°C rather than 2°C. Science (American Association for the Advancement of Science), 360(6390), 791–795. https://doi.org/10.1126/science.aar3646
  34. Miljødirektoratet. (2022, 8. august). Utslipp og opptak. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/utslipp-og-opptak/
  35. Dette er målene som ble meldt inn i forkant av COP27: United Nations Environment Programme. (2022). Emissions Gap Report 2022: The Closing Window — Climate crisis calls for rapid transformation of societies. Nairobi. https://www.unep.org/emissions-gap-report-2022
  36. Miljøstatus. (2022, 3. november). Klima.https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/
  37. United Nations Environment Programme. (2022). Emissions Gap Report 2022: The Closing Window — Climate crisis calls for rapid transformation of societies. Nairobi.https://www.unep.org/emissions-gap-report-2022
  38. Lenton, T. M., Rockström, J., Gaffney, O., Rahmstorf, S., Richardson, K., Steffen, W., & Schellnhuber, H. J. (2019). Climate tipping points - too risky to bet against. Nature (London), 575(7784), 592–595. https://doi.org/10.1038/d41586-019-03595-0
  39. The Guardian. (2022, 2. februar). Antarctica’s ‘Doomsday Glacier’ keeps scientists at bay with iceberg and sea ice. https://www.theguardian.com/world/2022/feb/02/antarctica-doomsday-glacier-scientists-frustrated-iceberg
  40. Dima, M., Nichita, D. R., Lohmann, G., Ionita, M., & Voiculescu, M. (2021).Early-onset of Atlantic Meridional Overturning Circulation weakening in response to atmospheric CO2 concentration. NPJ Climate and Atmospheric Science, 4(1), 1–8. https://doi.org/10.1038/s41612-021-00182-x
  41. Caesar, L., McCarthy, G. D., Thornalley, D. J. R., Cahill, N., & Rahmstorf, S. (2021). Current Atlantic Meridional Overturning Circulation weakest in last millennium. Nature Geoscience, 14(3), 118–120. https://doi.org/10.1038/s41561-021-00699-z
  42. Lenton, T. M., Rockström, J., Gaffney, O., Rahmstorf, S., Richardson, K., Steffen, W., & Schellnhuber, H. J. (2019). Climate tipping points - too risky to bet against. Nature (London), 575(7784), 592–595. https://doi.org/10.1038/d41586-019-03595-0
  43. To kilder:
    1. «Amazonas inneholder mer enn dobbelt så mye karbon som finnes i alle land sine årlige CO2-utslipp». Verdens klimagassutslipp var på 36,3 milliarder tonn i 2021, ifølge IEA (i). Det er estimert at Amazonas lagrer rundt 123 milliarder tonn, mer enn tre ganger så mye (ii).
      1. IEA. (2022, 08. mars). Global CO2 emissions rebounded to their highest level in history in 2021. https://www.iea.org/news/global-co2-emissions-rebounded-to-their-highest-level-in-history-in-2021
      2. Gatti, L. V., Basso, L. S., Miller, J. B., Gloor, M., Gatti Domingues, L., Cassol, H. L. G., Tejada, G., Aragão, L. E. O. C., Nobre, C., Peters, W., Marani, L., Arai, E., Sanches, A. H., Corrêa, S. M., Anderson, L., Von Randow, C., Correia, C. S. C., Crispim, S. P., & Neves, R. A. L. (2021). Amazonia as a carbon source linked to deforestation and climate change. Nature (London), 595(7867), 388–393. https://doi.org/10.1038/s41586-021-03629-6
    2. «Amazonas dekker et område som er større enn Europa uten Russland.» Måten dette ble regnet ut på: størrelse Amazonas = 6 700 000 km², størrelse hele Europa = 10 530 000 km². Totalt areal Russland = 17 100 000 km². Cirka 23% av Russland er i Europa (ifølge google): 17 100 000 km² x 0,23 = 3 933 000 km². Hvilket følger oss til følgende regnestykke: 10 530 000 km² - 3 933 000 km² = 6 597 000 km².
  44. Gatti, L. V., Basso, L. S., Miller, J. B., Gloor, M., Gatti Domingues, L., Cassol, H. L. G., Tejada, G., Aragão, L. E. O. C., Nobre, C., Peters, W., Marani, L., Arai, E., Sanches, A. H., Corrêa, S. M., Anderson, L., Von Randow, C., Correia, C. S. C., Crispim, S. P., & Neves, R. A. L. (2021). Amazonia as a carbon source linked to deforestation and climate change. Nature (London), 595(7867), 388–393. https://doi.org/10.1038/s41586-021-03629-6
  45. How Amazon forest loss could affect water supplies far away. (2019, August 27). National Geographic. https://www.nationalgeographic.com/environment/article/how-cutting-the-amazon-forest-could-affect-weather
  46. Finer M, Mamani N. (2022) Amazon Tipping Point – Where Are We?MAAP: 164.https://maaproject.org/2022/amazon-tipping-point/
  47. Kimbrough, L. (2022, 20. september). How close is the Amazon tipping point? Forest loss in the east changes the equation. Mongabay. Hentet:16.01.2023 https://news.mongabay.com/2022/09/how-close-is-the-amazon-tipping-point-forest-loss-in-the-east-changes-the-equation/
  48. Kimbrough, L. (2022, 20. september). How close is the Amazon tipping point? Forest loss in the east changes the equation. Mongabay. Hentet:16.01.2023 https://news.mongabay.com/2022/09/how-close-is-the-amazon-tipping-point-forest-loss-in-the-east-changes-the-equation/
  49. Kimbrough, L. (2022, 20. september). How close is the Amazon tipping point? Forest loss in the east changes the equation. Mongabay. Hentet:16.01.2023 https://news.mongabay.com/2022/09/how-close-is-the-amazon-tipping-point-forest-loss-in-the-east-changes-the-equation/
  50. Deforestation in the Amazon. (2021, 23. november). Mongabay. https://rainforests.mongabay.com/amazon/amazon_destruction.html
  51. Rodríguez, S. (2022, 7. januar). How Costa Rica reversed deforestation and raised millions for conservation. Diálogo Chino. Hentet: 16.01.23 fra https://dialogochino.net/en/uncategorised/how-costa-rica-deforestation-millions-for-conservation/
  52. 1,52t/year per person vs 14,86 for USA (a) og “all energi fornybar” (b).
    1. Ritchie, H., Roser, M. & Rosado, P. (2020). CO2 and Greenhouse Gas Emissions. Our World in Data. Hentet fra https://ourworldindata.org/co2-emissions
    2. International Trade Administration. (2021). Energy Resource Guide - Renewable Energy – Costa Rica.https://www.trade.gov/energy-resource-guide-renewable-energy-costa-rica
  53. Krüger, L. (2022, 16. mai). Kenya: På vei mot å bli 100 prosent fornybar. Panorama nyheter. Hentet 16.01.2023 fra: På vei mot å bli 100 prosent fornybar (panoramanyheter.no)
  54. IPCC. (2022). Summary for Policymakers. In: Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [P.R. Shukla, J. Skea, R. Slade, A. Al Khourdajie, R. van Diemen, D. McCollum, M. Pathak, S. Some, P. Vyas, R. Fradera, M. Belkacemi, A. Hasija, G. Lisboa, S. Luz, J. Malley, (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, UK and New York, NY, USA. S.10. doi: 10.1017/9781009157926.001.
  55. Christensen, J. and Olhoff, A. (2019). Lessons from a decade of emissions gap assessments. United Nations Environment Programme, Nairobi. EGR10.pdf (unep.org)
  56. Denne rapporten, blant annet side XVI, viser 2,8 grader: United Nations Environment Programme (2022). Emissions Gap Report 2022: The Closing Window — Climate crisis calls for rapid transformation of societies. Nairobi. https://www.unep.org/emissions-gap-report-2022
  57. Hausfather, Z. (2022, 6. april). Analysis: What the new IPCC report says about how to limit warming to 1.5C or 2C. Carbon Brief. Analysis: What the new IPCC report says about how to limit warming to 1.5C or 2C - Carbon Brief
  58. Ifølge SAS sin kalkulator for flyutslipp.
  59. Dette tallet er regnet ut av Robbie Andrew, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, for En klimabok du orker å lese.
  60. Bruckner, B., Hubacek, K., Shan, Y., Zhong, H., & Feng, K. (2022). Impacts of poverty alleviation on national and global carbon emissions. Nature Sustainability, 5(4), 311–320. https://doi.org/10.1038/s41893-021-00842-z.
  61. Bruckner, B., Hubacek, K., Shan, Y., Zhong, H., & Feng, K. (2022). Impacts of poverty alleviation on national and global carbon emissions.Nature Sustainability, 5(4), 311–320. https://doi.org/10.1038/s41893-021-00842-z.
  62. Chancel, L., Piketty, T., Saez, E., & Zucman, G. (2021). World Inequality Report 2022. Chapter 1, table 1.1. https://wir2022.wid.world/chapter-1/.
    Konvertering fra EUR til NOK gjort med DNBs valutakalkulator 12.01.2023 (kurs 10,82). Income threshold (PPP €) 123 900 = 1 340 226,30 kr. Wealth threshold (PPP €) 807 300 = 8 732 564,10 kr.
  63. Bergvall, A.S.L., Gausen, S. & Ringnes, T. (2022, 05. april). Zero: Regjeringens politikk bommer grovt på klimamålet. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/3439vv/zero-regjeringens-politikk-bommer-grovt-paa-klimamaalet.
  64. Klima- og miljødepartementet. (2022). Regjeringas klimastatus og -plan. s. 79-80. Regjeringen. Regjeringas klimastatus og -plan (regjeringen.no).
  65. Tallene til alle utslippssøylene på side 41-44 er regnet ut spesielt til En klimabok du orker å lese, av Robbie Andrew, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Alle tallene gjelder utslippsnivåer i 2020. Disse utslippsnivåene kan ha blitt påvirket i noen grad av pandemien, men det ble likevel valgt å bruke tall fra 2020 fremfor tall fra 2021, siden utslippstallene for Kina ikke var komplette for 2021.
  66. Søgaard, Mathiesen, Bjørkelo, Eriksen, Hobrak, Mohr, & Smith. (2021). Arealbruksendring til utbygd areal Faktagrunnlag for vurdering av avgift på utslipp fra arealbruksendring – rapporterte utslipp og mulige kartgrunnlag. NIBIO. https://hdl.handle.net/11250/2825197
  67. Det vil si å utrydde ekstrem fattigdom og halvere antall mennesker som lever i relativ fattigdom. (i) Bruckner, B., Hubacek, K., Shan, Y., Zhong, H., & Feng, K. (2022). Impacts of poverty alleviation on national and global carbon emissions. Nature Sustainability, 5(4), 311–320. https://doi.org/10.1038/s41893-021-00842-z
    (ii) Tandon, A. (2022, 14. februar). Eradicating ‘extreme poverty’ would raise global emissions by less than 1%. Carbon Brief. Hentet 16.01.23 fra https://www.carbonbrief.org/eradicating-extreme-poverty-would-raise-global-emissions-by-less-than-1/.
  68. Fengler, W., & Kharas, H. (2022, 9, mars). A long-term view of COVID-19’s impact on the rise of the global consumer class. Brookings. https://www.brookings.edu/blog/future-development/2021/05/20/a-long-term-view-of-covid-19s-impact-on-the-rise-of-the-global-consumer-class/.
  69. Fengler, W., & Kharas, H. (2022, 9. mars). A long-term view of COVID-19’s impact on the rise of the global consumer class. Brookings. https://www.brookings.edu/blog/future-development/2021/05/20/a-long-term-view-of-covid-19s-impact-on-the-rise-of-the-global-consumer-class/.
  70. Hallegatte, S. (2022, 13. april). Getting it right on development: We do not have to choose between people and climate. World Bank Blogs. Hentet 16.01.23 fra https://blogs.worldbank.org/climatechange/getting-it-right-development-we-do-not-have-choose-between-people-and-climate
  71. DFØ. (2023, 20.januar). Klimafotavtrykket til offentlige anskaffelser.https://dfo.no/nokkeltall-og-statistikk/innkjop-i-offentlig-sektor/klimafotavtrykket-til-offentlige-anskaffelser
  72. Institute for Global Environmental Strategies. (2019). 1.5-Degree Lifestyles: Targets and Options for Reducing Lifestyle Carbon Footprints. Technical Report. Institute for Global Environmental Strategies, Aalto University, and D-mat ltd., Hayama, Japan. DOI: 10.57405/iges-6719https://www.iges.or.jp/en/publication_documents/pub/technicalreport/en/6719/15_Degree_Lifestyles_MainReport.pdf
  73. Steen-Olsen, K., Solli, C. og Larsen, H. N. (2021).Forbruksbasert klimaregnskap for Norge. Framtiden i våre hender. https://www.framtiden.no/aktuelle-rapporter/886-forbruksbasert-klimaregnskap-for-norge/file.html
  74. IPCC. (2022, 4. april). The evidence is clear: the time for action is now. We can halve emissions by 2030 [Pressemelding]. https://www.ipcc.ch/2022/04/04/ipcc-ar6-wgiii-pressrelease/
  75. Miljødirektoratet (2022, 4. april). FNs klimapanel med kraftfull rapport om klimaløsninger. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2022/april-2022/fns-klimapanel-med-kraftfull-rapport-om-klimalosninger/
  76. Welsby, D., Price, J., Pye, S., & Ekins, P. (2021). Unextractable fossil fuels in a 1.5 °C world. Nature (London), 597(7875), 230–234. https://doi.org/10.1038/s41586-021-03821-8
  77. Ritchie, H., Roser, M., & Rosado, P. (2022). Energy mix. Our World in Data. https://ourworldindata.org/energy-mix#citation
  78. Evans, S. (2020, 13. oktober). Solar is now ‘cheapest electricity in history’, confirms IEA. Carbon Brief. Hentet desember 2022 fra https://ourworldindata.org/energy-mix#citation
  79. IRENA. (2021, 22. juni). Majority of New Renewables Undercut Cheapest Fossil Fuel on Cost [pressemelding]. Majority of New Renewables Undercut Cheapest Fossil Fuel on Cost (irena.org)
  80. Weisbrod, K. (2023, January 29). New wind and solar are cheaper than the costs to operate all but one coal-fired power plant in the United States. Inside Climate News. https://insideclimatenews.org/news/30012023/wind-solar-coal-power-plant-costs/
  81. IEA. (2021, 21. juni). Consumption subsidies for fossil fuels remain a roadblock on the way to a clean energy future. IEA, Paris. https://www.iea.org/commentaries/consumption-subsidies-for-fossil-fuels-remain-a-roadblock-on-the-way-to-a-clean-energy-future
  82. Parry, I., Black, S., & Vernon, N. (2021). Still Not Getting Energy Prices Right: A Global and Country Update on Fossil Fuels. International Monetary Fund.https://www.imf.org/en/Publications/WP/Issues/2021/09/23/Still-Not-Getting-Energy-Prices-Right-A-Global-and-Country-Update-of-Fossil-Fuel-Subsidies-466004
  83. Bech-Bruun. (2017). Offshore wind law and regulation in Denmark. CMS, Denmark. https://cms.law/en/int/expert-guides/cms-expert-guide-to-offshore-wind-in-northern-europe/denmark
  84. Climatescope. (2022). Markets: Costa Rica. Hentet desember 2022 fra https://global-climatescope.org/markets/cr/
  85. Wikipedia. (2023, 28. januar). Ørsted (company). Hentet i januar 2023 fra https://en.wikipedia.org/wiki/%C3%98rsted_(company)
  86. IEA. (2022, 27. oktober). World Energy Outlook 2022 shows the global energy crisis can be a historic turning point towards a cleaner and more secure future. IEA.org. https://www.iea.org/news/world-energy-outlook-2022-shows-the-global-energy-crisis-can-be-a-historic-turning-point-towards-a-cleaner-and-more-secure-future
  87. IEA: «Stronger policies will be essential to drive the huge increase in energy investment that is needed to reduce the risks of future price spikes and volatility, according to this year’s WEO». (2022, 27. oktober). World Energy Outlook 2022 shows the global energy crisis can be a historic turning point towards a cleaner and more secure future. IEA.org. https://www.iea.org/news/world-energy-outlook-2022-shows-the-global-energy-crisis-can-be-a-historic-turning-point-towards-a-cleaner-and-more-secure-future
  88. Halvparten i verden: Renewable energy.(u.a.). Our World in Data. https://ourworldindata.org/renewable-energy
    90% i Norge: Om fornybarnæringen. (u.a.). Fornybar Norge. https://www.fornybarnorge.no/om-naringen/
  89. Benjaminsen, C. (2018, 01. mars). Hvor godt virker egentlig solceller om vinteren? SINTEF.no.https://www.sintef.no/siste-nytt/2018/hvor-godt-virker-egentlig-solceller-i-nordisk-klima/
  90. Rørslett, K. (2022, 18. august). Ny beregning: Solkraft kan bli større enn vannkraft i Norge. Nrk.no. Hentet i desember 2022 fra https://www.nrk.no/norge/ny-beregning_-solkraft-kan-bli-storre-enn-vannkraft-i-norge-1.16067979?fbclid=IwAR1yOUGQWSdUA841TjI_AwC8QlnSabvESY6Oji5XIad_gipHnMozAgtpcPo
  91. To kilder:
    1. NES Fircroft. (2021, 21. desember). The Biggest Wind Turbines In The World. NES Fircroft. Hentet i desember 2022 fra https://www.nesfircroft.com/resources/blog/the-biggest-wind-turbines-in-the-world/. Står her 20 000 europeiske husstander. Men de har 2500 – 5000 kwH strømforbruk. I Norge er forbruket på rundt 16 000 kwH ifølge SSB:
    2. Fredriksen, K. (2018, 8. mai). Vi bruker mindre strøm hjemme. Statistisk Sentralbyrå. Hentet i desember 2022 frahttps://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/vi-bruker-mindre-strom-hjemme
  92. Om fornybarnæringen. (u.a.). Fornybar Norge. https://www.fornybarnorge.no/om-naringen/
  93. IRENA. (2022, 11. april). Renewables Take Lion’s Share of Global Power Additions in 2021 [pressemelding].https://www.irena.org/News/pressreleases/2022/Apr/Renewables-Take-Lions-Share-of-Global-Power-Additions-in-2021 - «both technologies contributed 88 per cent to the share of all new renewable capacity in 2021».
  94. Price, R., & Blaise, J. R. (2002). Nuclear fuel resources: enough to last? NEA News (OECD Nuclear Energy Agency), 20(2), 10–13. https://www.oecd-nea.org/nea-news/2002/20-2-Nuclear_fuel_resources.pdf
  95. Brembo, F. (2022, 6. oktober). Mener Thorium kan fikse energikrisen: - galskap å ikke satse på kjernekraft». Nrk.no. Hentet i januar 2023 fra https://www.nrk.no/nordland/forsker-ved-ntnu-mener-vi-ma-satse-pa-kjernekraft-og-thorium-for-a-takle-energikrisa-1.16103269
  96. NTB. (2022, 13. desember). Stort energigjennombrudd i USA – forskere har skapt energi i fusjonsreaktor. E24. Hentet i desember 2022 fra https://e24.no/naeringsliv/i/0QvzV0/stort-energigjennombrudd-i-usa-forskere-har-skapt-energi-i-fusjonsreaktor
  97. Melteig, E. (2022, 14. desember). Gjennombrudd i fusjonsenergi – gir syv minutters oppvarming. Titan.uio.no. Hentet i desember 2022 fra https://www.titan.uio.no/energi-og-miljo/2022/gjennombrudd-i-fusjonsenergi-gir-syv-minutters-oppvarming.html
  98. Melteig, E. (2022, 26. desember). – Det er en voldsom planlagt økning i strømforbruk vi snakker om. Forskning.no. Hentet i januar 2022 fra https://forskning.no/alternativ-energi-energi-forbruk/det-er-en-voldsom-planlagt-okning-i-stromforbruk-vi-snakker-om/2124356
  99. Rørslett, K. (2022, 18. august). NY beregning: Solkraft Kan bli større enn vannkraft I Norge. Nrk. https://www.nrk.no/norge/ny-beregning_-solkraft-kan-bli-storre-enn-vannkraft-i-norge-1.16067979?fbclid=IwAR1yOUGQWSdUA841TjI_AwC8QlnSabvESY6Oji5XIad_gipHnMozAgtpcPo
  100. Det eksisterer noe ulike tall for dette, fra ulike kilder, som vanligvis ligger på mellom 400 og 500 km2. Denne kilden viser 400 km2. Oslo kommune er 454 km2: (u.a.). Amazon Watch | Protecting the rainforest and our climate in solidarity with Indigenous peoples. https://amazonwatch.org/assets/files/2011-august-belo-monte-dam-fact-sheet.pdf
  101. Ritchie, H. (2020, 10. februar). What are the safest and cleanest sources of energy? Our World in Data. Hentet i januar 2023 fra https://ourworldindata.org/safest-sources-of-energy
  102. Ursin, L. (2021, 26. april). Ekspertintervjuet: Er mer kjernekraft redningen? Energi og Klima. Hentet i januar 2023 frahttps://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-er-mer-kjernekraft-redningen/
  103. Rose, S. (2020, 27. september). Ikke velg bort kjernekraft på grunn av avfallet [kronikk]. Nrk ytring. Hentet i januar 2023 fra https://www.nrk.no/ytring/ikke-velg-bort-kjernekraft-pa-grunn-av-avfallet-1.15160250
  104. Risberg, M. (2022, 3. mars). Det nukleære dilemmaet. Aftenposteninnsikt.no. Hentet i januar 2023 fra https://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/det-nukle-re-dilemmaet
  105. CNA. (2019, 25. juni). Your lifetime used fuel would fit in a soda can! Want proof? Canadian Nuclear Association. Hentet i januar 2023 fra https://cna.ca/2019/06/25/your-lifetime-used-fuel-would-fit-in-a-soda-can-want-proof/
  106. Ritchie, H. & Roser, M. (2021) Why did renewables become so cheap so fast? Our World in Data. Figur: FhIZohHXoAA51hy (2048×1763) (twimg.com)Link til full artikkel: https://ourworldindata.org/cheap-renewables-growth
  107. Aas, O. I., Lunde, A. L. & Saue, O. A. (2022, 09. desember). Fare for akutt kraftkrise i Sverige. Det kan også ramme Norge. Aftenposten. Hentet i januar 2023 fra https://www.aftenposten.no/norge/i/Llo5v9/fare-for-akutt-kraftkrise-i-sverige-det-kan-ogsaa-ramme-norge
  108. Engen, R.V. & Amundsen, I. H. (2022, 21. september). Vil ha kjernekraft i Norge: - Et rungende «ja». VG. Hentet i januar 2023 fra https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/onA2na/vil-ha-kjernekraft-i-norge-et-rungende-ja
  109. Engen, R.V. & Amundsen, I. H. (2022, 21. september). Vil ha kjernekraft i Norge: - Et rungende «ja». VG. Hentet i januar 2023 fra https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/onA2na/vil-ha-kjernekraft-i-norge-et-rungende-ja
  110. NVE. (2019, 17. september). Samlet energibruk. https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/samlet-energibruk/
  111. Nyhus, H. (2022, 27. september). Ny rapport talfestar kor mykje ekstra straum Noreg treng til klimatiltak. Nrk. Hentet desember 2022 fra https://www.nrk.no/vestland/ny-rapport-talfestar-kor-mykje-ekstra-straum-noreg-treng-til-klimatiltak-1.16117234.
  112. Systad, Hanssen, Anker-Nilssen, & Lorentsen. (2007). Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i Nordsjøen og Norskehavet. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/2443549
  113. Hellem-Hansen, V. (2021, 10. april). Enorm respons etter at norske forskere tok frem svartmalingen. Nrk. Hentet i desember 2022 fra https://www.nrk.no/mr/svarte-turbinblad-pa-vindkraftverk-forhindrer-fugledod-_-vil-ha-tiltak-na-1.15340057
  114. To kilder:
    1. Stuberg, I., Mohn, A. & Henaug, D.E. (2022, 14. november). Klimaet og kommunene taper på høyere kraftskatt [debattinnlegg]. Kommunal-rapport.no hentet januar 2022 fra https://www.kommunal-rapport.no/debatt/klimaet-og-kommunene-taper-pa-hoyere-kraftskatt/147084!/
    2. Stokka, M., Kleven, S. & Solheim, M. (2020, 7. oktober). Kraftselskap unngår skattesmell – kan bruka pengane på oppgradering. Nrk. Hentet i januar 2022 fra https://www.nrk.no/rogaland/statsbudsjettet_-vasskraftverk-unngar-skattesmell-1.15189493
  115. Solenergiklyngen. (2022, 7. april). Solmarkedstall for 2021. https://solenergiklyngen.no/2022/04/07/solmarkedstall-for-2021/
  116. To kilder:
    1. VI forklarer - opprusting Og utvidelse Av vannkraftverk. (n.d.). NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat. https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/reinvesteringsbehov-opprusting-og-utvidelse/
    2. Solenergiklyngen. (2022, 7. april). Solmarkedstall for 2021. https://solenergiklyngen.no/2022/04/07/solmarkedstall-for-2021/
      Miljøstiftelsen ZERO. https://zero.no/wp-content/uploads/2022/04/Rapport_ZERO2030_3.pdf
  117. Side 35-36 i denne rapporten: Miljøstiftelsen ZERO. https://zero.no/wp-content/uploads/2022/04/Rapport_ZERO2030_3.pdf
  118. Windcatching. https://windcatching.com/
  119. Jackson, R. B., Le Quéré, C., Andrew, R. M., Canadell, J. G., Korsbakken, J. I., Liu, Z., Peters, G. P., & Zheng, B. (2018). Global energy growth is outpacing decarbonization. Environmental Research Letters, 13(12), 120401. https://doi.org/10.1088/1748-9326/aaf303
  120. How energy efficiency will power net zero climate goals. (u.a.). IEA. https://www.iea.org/commentaries/how-energy-efficiency-will-power-net-zero-climate-goals.
  121. Thoring, L., & Framtiden i våre hender. (2017). Så langt reiser vi i løpet av livet (Vol. 11/2017). Framtiden i våre hender.
  122. Pilskog, G. M. (2017, 1. august). Køyrer nest mest bil i Europa. Statistisk Sentralbyrå. Hentet januar 2023 fra https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/koyrer-nest-mest-i-europa
  123. Side 13: (u.a.). Transport & Environment - Campaigning for cleaner transport in Europe. https://www.transportenvironment.org/wp-content/uploads/2020/04/TEs-EV-life-cycle-analysis-LCA.pdf
  124. Bøeng, A. C. (2021, 21. september). Fra fossil til fornybar energibruk i transport. Statistisk sentralbyrå. Hentet i desember 2022 fra https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/artikler/fra-fossil-til-fornybar-energibruk-i-transport
  125. IEA. (2019). Growing preference for SUVs challenges emissions reductions in passenger car market. IEA, Paris. https://www.iea.org/commentaries/growing-preference-for-suvs-challenges-emissions-reductions-in-passenger-car-market
  126. Denne rapporten, i Example 2, gjør en livsløpsanalyse av to elbiler, av typen Fordi Fiat 500 87kW og av typen Ford Mustang Mach E. Utslippene fra den største bilen er ikke fullt opp mot det dobbelte, men det finnes enda mindre elbiler, slik som el-Think City 24kW – og enda større elbiler enn den største elbilen i denne studien: NCAP. (2022, 21. april). LCA: How Sustainable is Your Car? Green NCAP. Hentet i desember 2022 fra https://www.greenncap.com/press-releases/lca-how-sustainable-is-your-car/
  127. Karlsen, T. (2022, 16. februar). Strid om fartsgrensen: - Formidabelt mye å spare på 90 km/t framfor 110 km/t. TU.no. Hentet i januar 2023 fra https://www.tu.no/artikler/strid-om-fartsgrensen-formidabelt-mye-a-spare-pa-90-km-t-framfor-110-km-t-br/517270?key=qxLlQYHc
  128. Helle, K. E. (2021, 16. august). Slik kutter du utslipp Av mikroplast. Framtiden.no. https://www.framtiden.no/gronne-tips/fritid/slik-kutter-du-utslipp-av-mikroplast.html
  129. What cars will we be driving in 2050? (u.a.). Fuel Freedom Foundation. https://www.fuelfreedom.org/cars-in-2050/
  130. Williksen, F. (2019, 22. april). Gjennomsnittsbilen brukes bare 3,2 prosent av tiden. TV2.no. Hentet i desember 2022 fra https://www.tv2.no/broom/gjennomsnittsbilen-brukes-bare-32-prosent-av-tiden/10548724/.
  131. Jordbakke, A., Salte, M. L. & Mehammer, B. S. (2017). Hvordan utnytte potensialet i selvkjørende kjøretøy? Ruter.https://ruter.no/globalassets/dokumenter/ruterrapporter/2017/as-fase-1-rapport-teknologi-og-mobilitet.pdf
  132. Eliassen, I. (2022, 25. januar). Et ensporet land. Agendamagasin. Hentet i desember 2022 fra https://agendamagasin.no/artikler/et-ensporet-land/
  133. To kilder: 80% av befolkningen har aldri sitter på fly (a), bare 10% flyr årlig (b).
    1. Ritchie, H. (2020, 20. oktober). Climate change and flying: what share of global CO2 emissions come from aviation? Our World in Data. https://ourworldindata.org/co2-emissions-from-aviation
    2. Gössling, S., & Humpe, A. (2020). The global scale, distribution and growth of aviation: Implications for climate change. Global Environmental Change, 65, 102194–102194. https://doi.org/10.1016/j.gloenvcha.2020.102194
  134. Transport & Environment. (2020, 3. desember). 1% ‘super emitters’ responsible for over 50% of aviation emissions.Hentet i desember 2022 fra https://www.transportenvironment.org/discover/1-super-emitters-responsible-over-50-aviation-emissions/
  135. Norsk bane. (2022). Et løft for heile landet. Hentet i desember 2022 fra https://www.norskbane.no/
  136. I følge Vy.no «Miljøregnskap for reisen din» i deres egen app. Her var CO2 utslipp beregnet til 35,4 kg CO2e for fly og 5,0 kg CO2e for tog.
  137. Frost, R. (2022, 5. april). CO2 emissions just the ‘tip of the iceberg’ for the climate cost of air travel.Euronews.green. Hentet i desember 2022 fra https://www.euronews.com/green/2022/05/04/co2-emissions-just-the-tip-of-the-iceberg-for-the-climate-cost-of-air-travel
  138. Travis, D. J., Carleton, A. M., & Lauritsen, R. G. (2002). Contrails reduce daily temperature range. Nature (London), 418(6898), 601–601. https://doi.org/10.1038/418601a
  139. Aftenposten. (2011, 24. mars). Så billig er flybilletten blitt. Aftenpost.no. Hentet i desember 2022 fra https://www.aftenposten.no/reise/i/mRMgeO/saa-billig-er-flybilletten-blitt
  140. Aczel, M. R. (2021). Bill Gates's guide to avoiding climate catastrophe How to Avoid a Climate Disaster: The Solutions We Have and the Breakthroughs We Need Bill Gates Knopf, 2021. 272 pp. Science (American Association for the Advancement of Science), 371(6530), 684–684. [s. 142].https://doi.org/10.1126/science.abf9618
  141. Bøeng, A. C. (2014, 14. oktober). På verdenstoppen i bruk av strøm. Statistisk Sentralbyrå. Hentet i desember 2022 fra https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/pa-verdenstoppen-i-bruk-av-strom
  142. Mullis, M. E. (2021, 12. desember). Toppsjefen raser over at «ingen» snakker om norsk strømsløsing: - Umulig å forstå. Nettavisen.no. Hentet i desember 2022 fra https://www.nettavisen.no/okonomi/toppsjefen-raser-over-at-ingen-snakker-om-norsk-stromslosing-umulig-a-forsta/s/12-95-3424217913
  143. Öberg, L. Ø. (2019, 31. januar). Slik sparer du strøm i hverdagen. Huseierne.no. Hentet i desember 2022 fra https://www.huseierne.no/nyheter/slik-sparer-du-strom-i-hverdagen/
  144. Dølgaard, K. G. (2022, 7. april). Sparedusj, rainshower eller rainfall? Huseierne.no. Hentet i desember 2022 fra https://www.huseierne.no/nyheter/sparedusj-rainshower-eller-fossefall/
  145. Thyrum, A. (2022, 24. mai). Norsk overforbruk ødelegger for barn i andre land. Unicef.no. Hentet i desember 2022 fra https://www.unicef.no/nyheter/helse-miljo-og-ernaering/nordmenns-overforbruk-odelegger-miljoet-barn-i-andre-land#:~:text=Norge%20er%20verstinger%20p%C3%A5%20elektronisk,som%20Mexico%2C%20Colombia%20og%20Chile.
  146. Statista. (2022). Number of smartphones sold to end users worldwide from 2007 to 2021. Statista.com.Hentet i desember 2022 fra https://www.statista.com/statistics/263437/global-smartphone-sales-to-end-users-since-2007/?fbclid=IwAR2S7oatH68UZmGkvt3B925hOXHcsdRpYdz10jXMSssVTg4z7Nh-zeGDrVg
  147. Anastasio, M. (2019, 18. september). Revealed: The climate cost of ‘disposable smartphones’. Eeb.org. Hentet i desember 2022 fra https://eeb.org/revealed-the-climate-cost-of-disposable-smartphones/
  148. To kilder: Bare 1% av verdens elektrisitet går til datasentrene (a). Og 20% av verdens energi er elektrisitet (b).
    1. Masanet, E., Shehabi, A., Lei, N., Smith, S., & Koomey, J. (2020). Recalibrating global data center energy-use estimates. Science (American Association for the Advancement of Science), 367(6481), 984–986. https://doi.org/10.1126/science.aba3758
    2. Enerdata. (2021). Share of electricity in total final energy consumption. https://yearbook.enerdata.net/electricity/share-electricity-final-consumption.html
  149. Borgan, E. (2020, 7. mars). Hvor klimafarlig er internett? Datasentre står for 1 prosent av verdens energibruk, ifølge ny studie. Forskning.no. Hentet i desember 2022 fra https://forskning.no/internett-klima-tv/hvor-klimafarlig-er-internett-datasentre-star-for-1-prosent-av-verdens-energibruk-ifolge-ny-studie/1647261
  150. IEA. (2020). The carbon footprint of streaming video: fact-checking the headlines. IEA, Paris. https://www.iea.org/commentaries/the-carbon-footprint-of-streaming-video-fact-checking-the-headlines
  151. To kilder: «Nordmenn kaster mest elektronikk i hele verden» (a). «Nordmenn er europamestre i oppussing» (b).
    1. Forti, V., Baldé, C. P., Kuehr, R. & Bel G. (2020). The Global E-waste Monitor 2020: Quantities, flows and the circular economy potential. United Nations University (UNU)/United Nations Institute for Training and Research (UNITAR) – co-hosted SCYCLE Programme, International Telecommunication Union (ITU) & International Solid Waste Association (ISWA), Bonn/Geneva/Rotterdam. ISBN Digital: 978-92-808-9114-0. GEM_2020_def_july1_low.pdf (ewastemonitor.info)
    2. Gjerstad, L. (2016, 11. februar). Nå er vi europamestre i oppussing! Aftenposten. Hentet i desember 2022 fra https://www.aftenposten.no/bolig/i/OpgGrb/naa-er-vi-europamestere-i-oppussing
  152. To kilder:
    1. Forbruket flater ut – men er langt fra bærekraftig: utviklingen av forbruksvarer i Norge i perioden 1989-2018. (2019). [s.19.] Framtiden i våre hender.
    2. Riise, A. B. (2021). Mitt klimaregnskap : et forsøk på å leve bærekraftig - og løsningene vi trenger (1. utgave). [s.188] Res publica.
  153. Bergen kommune. (2021). Gjenbrukt rådhus får mer klimagevinst. Hentet i desember 2022 fra https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/vi-bygger-bergen/gjenbrukt-radhus-far-mer-klimagevinst
  154. Miljødirektoratet. (2017). Nullutslippsbetong – piloter og marked. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/kutte-utslipp-av-klimagasser/klimasats/2017/nullutslippsbetong---piloter-og-marked/#:~:text=Ny%20betong%20med%20lavere%20klimagassutslipp,lavere%20utslipp%20enn%20standard%20betong.
  155. SSB. (2023). Fakta om hytter og fritidsboliger. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/faktaside/hytter-og-ferieboliger
  156. Haagesen, T. (2019, 29. oktober). Nesten 5000 nye hytter i året. Statistisk sentralbyrå. Hentet i desember 2022 fra https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/nesten-5-000-nye-hytter-i-aret
  157. To kilder: 99,5 kvadratmeter i 2021 (a) 62,2 kvadratmeter i 1983 (b).
    1. SSB. (2023). Fakta om hytter og fritidsboliger. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/faktaside/hytter-og-ferieboliger
    2. Nord, A. N. (2020, 22. juni). Hyttedrømmen som spiser natur. Nrk.no. Hentet i desember 2022 fra https://www.nrk.no/klima/xl/hyttedrommen-som-spiser-natur-1.15017165#authors--expand
  158. Blumentrath, Simensen, & Nowell. (2022). Kartlegging av tomtereserver for fritidsbolig i Norge. Norsk institutt for naturforskning (NINA). https://hdl.handle.net/11250/3027391
  159. Regjeringen. (2021, 7. oktober). Derfor er myr og våtmark viktige. Regjeringen.no. Hentet i desember 2022 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/vatmark/id2339659/#:~:text=Den%20totale%20karbonmengden%20i%20alle,av%20klimagasser%20i%2066%20%C3%A5r.
  160. Crippa, M., Solazzo, E., Guizzardi, D., Monforti-Ferrario, F., Tubiello, F. N., & Leip, A. (2021). Food systems are responsible for a third of global anthropogenic GHG emissions. Nature Food, 2(3), 198–209. https://doi.org/10.1038/s43016-021-00225-9
  161. Flere kilder, i kronologisk rekkefølge:
    1. Khokhar, T. (2019). Chart: Globally, 70% of Freshwater is Used for Agriculture. World bank blogs. Hentet i desember 2022 fra https://blogs.worldbank.org/opendata/chart-globally-70-freshwater-used-agriculture
    2. FAO. (2020, 7.mai). Land use in agriculture by the numbers. https://www.fao.org/sustainability/news/detail/en/c/1274219/
    3. UNEP. (2021, 3. februar). Our global food system is the primary driver of biodiversity loss. [Pressemelding]. https://www.unep.org/news-and-stories/press-release/our-global-food-system-primary-driver-biodiversity-loss
  162. Over 1 milliard er overvektige (a). Over 800 milliarder sulter (b):
    1. WHO. (2022, 4. mars). World Obesity Day 2022 – Accelerating action to stop obesity. https://www-who-int.ezproxy.uio.no/news/item/04-03-2022-world-obesity-day-2022-accelerating-action-to-stop-obesity
    2. FAO, IFAD, UNICEF, WFP & WHO. (2022). The State of Food Security and Nutrition in the World 2022. Repurposing food and agricultural policies to make healthy diets more affordable. Rome, FAO. https://doi.org/10.4060/cc0639en
  163. Ritchie, H., Rosado, P. & Roser, M. (2017). Meat and Dairy Production. Our World in Data. https://ourworldindata.org/meat-production
  164. To kilder: Vi spiser dobbelt så mye kjøtt per person som på 50-tallet (a), og vi spiser dobbelt så mye kjøtt som verdensgjennomsnittet (b).
    1. SSB. (2010). Kjøttproduksjonen økte med 165 prosent på 50 år. https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/kjottproduksjonen-okte-165-prosent-paa-50-aar#:~:text=Siden%201959%20har%20produksjonen%20av,produksjonen%20s%C3%A5%20%C3%A5%20si%20fordoblet.
    2. Thoring, L., Riise, A. B., & Framtiden i våre hender. (2018). Høy pris for billig kjøtt: forbruk, prisutvikling og klimagassutslipp fra matvarer 1979 – 2016 (Vol. 1/2018). Framtiden i våre hender. https://www.framtiden.no/aktuelle-rapporter/837-hoy-pris-for-billig-kjott/file.html
  165. Greenpeace. (2020, 13. mars). EU climate diet: 71% less meat by 2030.https://www.greenpeace.org/eu-unit/issues/nature-food/2664/eu-climate-diet-71-less-meat-by-2030/. Kommentar: Det er ingen overordnet konsensus om hvor mye kjøttforbruket i rike land bør reduseres.
  166. Oort, & Holmelin. (2019). Klimagassutslipp fra norsk mat.CICERO Center for International Climate and Environmental Research - Oslo. http://hdl.handle.net/11250/2595969
  167. MatPrat. (2021, 25. mai). Soya og kraftfôr. Hentet i desember 2022 fra https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/soya-og-kraftfor/
  168. Greenpeace Norge. (2020, 14. juli). Soyamelken i kaffen din er ikke klimaproblemet. https://www.greenpeace.org/norway/fakta/skog-og-landbruk/klimaproblemet-er-ikke-soyamelken-i-kaffen-din/
  169. Regnskogfondet. (u.å.). Problemet med soya. Hentet desember 2022 fra https://www.regnskog.no/no/om-regnskogfondet/dette-mener-regnskogfondet/problemet-med-soya
  170. Regnskogfondet. (u.å.). Problemet med soya. Hentet desember 2022 fra https://www.regnskog.no/no/om-regnskogfondet/dette-mener-regnskogfondet/problemet-med-soya
  171. På grunn av omstruktureringer av Nationen sine nettsider er dessverre ikke den kilden tilgjengelig lenger. Lastet ned 14. november 2022: Velg bort kjøtt fra Brasil. (u.a.). Nationen. https://www.nationen.no/motkultur/leder/velg-bort-kjott-fra-brasil/
  172. To kilder: (a) for havremelk, (b) for alle de andre matvarene.
    1. Faktisk. (2021, 11. januar). Er kumelk mer miljøvennlig enn havremelk? Hentet i desember 2022 fra https://www.faktisk.no/artikler/06mg3/er-kumelk-mer-miljovennlig-enn-havremelk
    2. van Oort, Holmelin, & Milford. (2021). Offentlige innkjøp som klimapolitisk virkemiddel: potensialet for å kutte utslipp i matsystemet.CICERO Center for International Climate and Environmental Research - Oslo. https://hdl.handle.net/11250/2837073
  173. Norsk Bondelag. (u.a.). Jordvern. Hentet i desember 2022 fra https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/jordvern/#:~:text=dyrkes%20korn%20der.-,I%202015%20hadde%20Norge%20litt%20over%208%20millioner%20dekar%20dyrka,det%20kan%20dyrkes%20korn%20der. *Kommentar: per person ligger vi derimot høyere.
  174. På grunn av omstruktureringer av Nationen sine nettsider er dessverre ikke den kilden tilgjengelig lenger. Lastet ned 20. november 2022: (u.a.). Nationen. https://www.nationen.no/motkultur/leder/velg-bort-kjott-fra-brasil
  175. Mittenzwei, Milford, & Grønlund. (2017). Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. NIBIO. http://hdl.handle.net/11250/2451799
  176. Beiting I utmarka har ein verdi I klimasamanheng. (n.d.). Statsforvaltaren i Vestland. https://www.statsforvalteren.no/vestland/landbruk-og-mat/klimaklokt-landbruk/beiting-i-utmarka-har-ein-verdi-i-klimasamanheng/
  177. Norsk Bonde- og småbrukarlag. (u.a.). Nyttige begreper. Hentet i desember 2022 fra https://www.smabrukarlaget.no/politikk/jordbruksoppgjoeret/nyttige-begreper/
  178. Dyrevernalliansen. (2021, 8. januar). Klimaplan bør inneholde kjøttkutt. Hentet i desember 2022 fra https://dyrevern.no/landbruksdyr/klimaplan-bor-inneholde-kjottkutt/
  179. Stavrum, G. (2022, 26. oktober). Nortura har 2.300 tonn kjøtt på lager, men vil likevel sette opp prisen for folk. Nettavisen. Hentet i desember 2022 fra https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/nortura-har-2-300-tonn-kjott-pa-lager-men-vil-likevel-sette-opp-prisen-for-folk/o/5-95-722978
  180. Denne kilden eksisterer heller ikke lenger, kan du fikse? Bondebladet
  181. Ritchie, H. & Roser, M. (2019). Land use. Our World in Data. https://ourworldindata.org/land-use
  182. Goodall, C. (2020). What We Need to Do Now For a Zero Carbon Future [s.137].Profile Books Ltd.
  183. Mittenzwei, Walland, Milford, & Grønlund. (2020). Klimakur 2030. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk. NIBIO. http://hdl.handle.net/11250/2638457
  184. Thoring, L., Riise, A. B., & Framtiden i våre hender. (2018). Høy pris for billig kjøtt: forbruk, prisutvikling og klimagassutslipp fra matvarer 1979 – 2016 (Vol. 1/2018). Framtiden i våre hender.
  185. Hougen, N. (2015). Grønnsaksspiserne sponser kjøttspiserne. Framtiden i våre hender.https://www.framtiden.no/rapporter-mat/762-gronnsaksspiserne-sponser-kjottspiserne/file.html
  186. Boffey, D. (2022, 6. september). Dutch city becomes world’s first to ban meat adverts in public. The Guardian. Hentet i desember 2022 fra https://www.theguardian.com/world/2022/sep/06/haarlem-netherlands-bans-meat-adverts-public-spaces-climate-crisis
  187. Nyere tall fra dette, fra 2017, må hentes ut fra FAO (Food and Agricultural Organization of the United Nations) sine “Food balances”-datasett, men tallene er tilgjengelig på: List of countries by meat consumption. (2022, December 6). Wikipedia, the free encyclopedia. Retrieved hentet i januar 2023 fra https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_meat_consumptionMeat Consumption Per Person | PDF | Foods (scribd.com)
  188. Corichi, M. (2021, 8. juli). Eight-in-ten Indians limit meat in their diets, and four-in-ten consider themselves vegetarian. Pew Research Center. Hentet i desember 2021 fra https://www.pewresearch.org/fact-tank/2021/07/08/eight-in-ten-indians-limit-meat-in-their-diets-and-four-in-ten-consider-themselves-vegetarian/
  189. 200 000 tonn i landbruket i 2017: Kraftfôrstatistikk. (u.a.). Landbruksdirektoratet. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/statistikk-og-utviklingstrekk/utvikling-i-jordbruket/kraftforstatistikk
    350 000 tonn til oppdrettsnæringen i 2018: Oppdrettslaks til heile verda.(u.a.). ssb.no. https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/oppdrettslaks-til-heile-verda
  190. Ny rapport: Slik kan klimautslippet til oppdrettslaks reduseres (u.a.). Forsiden - Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/i/OpJnVk/ny-rapport-slik-kan-klimautslippet-til-oppdrettslaks-reduseres
  191. Winther, U., Skontorp Hognes, E., Jafarzadeh, S. & Ziegler, F. (2020). Greenhouse gas emissions of Norwegian seafood products in 2017. 113. (figur 4.2). SINTEF https://www.sintef.no/contentassets/25338e561f1a4270a59ce25bcbc926a2/report-carbon-footprint-norwegian-seafood-products-2017_final_040620.pdf/
  192. Kolseth, H. I. M. (2020, 13. mars). Vi flyr 23.500 tonn fersk laks til Kina i året. Utsleppa er over dobbelt så høge som ved skipsfrakt. Nrk.no Urix. Hentet i desember 2022 fra https://www.nrk.no/urix/over-dobbelt-sa-hoge-utslepp-ved-flytransport-av-laks-til-kina.-1.14908068
  193. Dydland, J. S. (2020, 15. februar). Ny rapport: Slik kan klimautslippet til oppdrettslaks reduseres. Aftenposten. Hentet i desember 2022 fra https://www.aftenposten.no/norge/i/OpJnVk/ny-rapport-slik-kan-klimautslippet-til-oppdrettslaks-reduseres (Primærkilden er SINTEF)
  194. På grunn av omstruktureringer av Nationen sine nettsider er dessverre ikke den kilden tilgjengelig lenger. Lastet ned 22. november 2022: Kjøttkutt vil gi store klimagevinster. (u.a.). Nationen. https://www.nationen.no/motkultur/debatt/kjottkutt-vil-gi-store-samfunnsgevinster/
  195. Splide, I. (2022, 6. september). To nye studier kobler ultra-prosessert mat til helseproblemer. Forskning.no. Hentet i desember 2022 fra https://forskning.no/mat-og-helse/to-nye-studier-kobler-ultraprosessert-mat-til-helseproblemer/2072768
  196. Stensgård, A. E., Hanssen, O. J., & Østfoldforskning. (2016). Matsvinn i Norge: Matsvinn i Norge 2010-2015. (s.52). Østfoldforskning. https://www.matvett.no/uploads/documents/ForMat-rapport-2016.-Sluttrapport.pdf
  197. Stensgård, A. E., Hanssen, O. J., & Østfoldforskning. (2016). Matsvinn i Norge: Matsvinn i Norge 2010-2015. (s.52). Østfoldforskning. https://www.matvett.no/uploads/documents/ForMat-rapport-2016.-Sluttrapport.pdf
  198. FAO. (2011). Global food losses and food waste – Extent, causes and prevention. Rome. https://www.fao.org/3/i2697e/i2697e.pdf
  199. FAO. (2011). Food wastage footprint & Climate Change.https://www.fao.org/3/bb144e/bb144e.pdf
  200. Matvett. (2020). Hovedrapport 2020 – Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. https://www.matvett.no/uploads/documents/Hovedrapport-2020-Bransjeavtalen-om-reduksjon-av-matsvinn.pdf
  201. Stensgård, A., Prestrud, K., Callewaert, P., Booto, G. & NORSUS. (2021). Kartleggingsrapport for matbransjen, undervisning- og omsorgsektoren og forbrukerleddet. Matvett.no. https://www.matvett.no/uploads/documents/OR.48.21-Kartleggingsrapport-for-matbransjen-undervisning-og-omsorgssektoren-og-forbrukerleddet.pdf
  202. Dette inkluderer kun det vi kaster i avfallsbøtta. Evt. matsvinn som kastes via avløpet (som melk, kaffe eller liknende) er ikke kartlagt.
  203. Stensgård, A., Prestrud, K., Callewaert, P. & NORSUS. (2020). Matsvinn i Norge - Rapportering av nøkkeltall 2015-2019. Matvett.no. https://www.matvett.no/uploads/documents/OR.51.20-Matsvinn-i-Norge-2015-2019_2021-02-24-111320.pdf
  204. Statistisk Sentralbyrå. (2008). Husholdningenes forbruk fra 1958 til 2006.Vekst og velstand gjennom 50 år. Hentet januar 2023 fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/vekst-og-velstand-gjennom-50-aar
  205. Regjeringen. (2021, 8. desember). Matsvinn er redusert med ti prosent. Hentet i desember 2022 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/matsvinn-er-redusert-med-ti-prosent/id2891423/
  206. Jordheim, H. M. (2016, 7. august). Ny italiensk lov kan redusere matsvinn med én million tonn.Aftenposten. Hentet i desember 2022 fra https://www.aftenposten.no/verden/i/AGAQ5/ny-italiensk-lov-skal-redusere-matsvinn-med-en-million-tonn
  207. Stolt-Nielsen, H. (2019, 4 januar). Meteorologene om tørkesommeren 2018: «Svært uvanlig og førte til store konsekvenser». Aftenposten. Hentet i januar 2023 fra https://www.aftenposten.no/norge/i/G17GgV/meteorologene-om-toerkesommeren-2018-svaert-uvanlig-og-foerte-til-store-konsekvenser
  208. Fagforum Potet. (2021). Rapport på matsvinn i jordbrukssektoren for 2020. https://potet.no/nyhetsarkiv/potet/2021/rapport-pa-matsvinn-i-jordbrukssektoren-for-2020
  209. Fremtiden i våre hender. (2022). Underutnytta matressursar på menyen. https://www.framtiden.no/aktuelle-rapporter/912-underutnytta-matressurser-pa-menyen/file.html
  210. Quantis. (2018). Measuring Fashion: Environmental Impact of the Global Apparel and Footwear Industries Study. Full report and methodological considerations. Hentet fra https://quantis.com/wp-content/uploads/2018/03/measuringfashion_globalimpactstudy_full-report_quantis_cwf_2018a.pdf
  211. Flere kilder på dette:
    1. Ellen McArthur Foundation. (u.a.). Fashion and the circular economy. How to Build a Circular Economy. Hentet fra https://ellenmacarthurfoundation.org/fashion-and-the-circular-economy-deep-dive
    2. UNFCCC. (2018, 22 januar). Fashion Industry, UN Pursue Climate Action for Sustainable Development. Unfccc.int. https://unfccc.int/news/fashion-industry-un-pursue-climate-action-for-sustainable-development
  212. Klepp, I. G. (2020, 15. august). «Syntetiske fibre». Store Norske Leksikon. Hentet i januar 2023 fra https://snl.no/syntetiske_fibre
  213. Henry, Laitala & Klepp. (2018). Microplastic pollution from textiles: A literature review. SIFO. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/5360/OR1%20-%20Microplastic%20pollution%20from%20textiles%20-%20A%20literature%20review.pdf
  214. McIlvride, D. & Williams, R. (2017). Riverblue [Film].
  215. Senneset. (2019). FN-rapport: Klesindustrien står for større utslipp enn fly og skip. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/i/9vrE8d/fn-rapport-klesindustrien-staar-for-stoerre-utslipp-enn-fly-og-skip
  216. FN. (2019). UN launches drive to highlight environmental cost of staying fashionable. Hentet i desember 2022.https://news.un.org/en/story/2019/03/1035161
  217. Wulfhorst, E. (2015, 15. november). «Pleas for help sewn into Zara clothes by unpaid workers ‘just the tip of the iceberg’, warns human rights expert». Independent.co. Hentet i november 2022 fra https://www.independent.co.uk/news/world/europe/zara-clothes-help-sewn-labels-tip-iceberg-human-rights-expert-a8057206.html
  218. Briones, J. (2020, 8.mai). Yara Shahidi, Katy Perry And More Come Together With SHEIN For Covid-19 Relief Efforts.Forbes. Hentet januar 2023 fra https://www.forbes.com/sites/isisbriones/2020/05/08/shein-together-katy-perry-yara-shahidi/
  219. Heuritech. (2019, 4. mai). Fast fashion brands are tapping into sustainability to restore their desirability towards youth. Heuritech. Hentet i november 2022 fra https://www.heuritech.com/articles/fashion-retail/sustainability-fast-fashion/
  220. Jones, L. (2021, 9. november). Shein: The secretive Chinese brand dressing Gen Z. BBC. Hentet i januar 2022 fra https://www.bbc.com/news/business-59163278
  221. Ebrehami, A., Kumano-Ensby, A. L. & Erikstad, V. B. (2020, 19. september). Det påvirker-bransjen ikke viser deg. Nrk.no Hentet januar 2023 fra https://www.nrk.no/dokumentar/xl/det-pavirkerbransjen-ikke-viser-deg-1.15160391
  222. Klepp & Laitala. (2016). Klesforbruk i Norge. SIFO. Forbruksforskningsinstituttet. Høgskolen i Oslo og Akershus. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/5331/file80574_file80519_fagrapport_nr._2-2016_rapport_klesforbruk.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  223. Ebrehami, A., Kumano-Ensby, A. L. & Erikstad, V. B. (2020, 19. september). Det påvirker-bransjen ikke viser deg. Nrk.no Hentet januar 2023 fra https://www.nrk.no/dokumentar/xl/det-pavirkerbransjen-ikke-viser-deg-1.15160391
  224. The price of fast fashion. (2018). Nature Climate Change, 8(1), 1–1. https://doi.org/10.1038/s41558-017-0058-9
  225. Stefansen, J. (2022, 9. januar). På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken. Nrk Urix. Hentet i november 2022 fra https://www.nrk.no/urix/pa-_klesindustriens-kirkegard_-i-chiles-orken-1.15802311
  226. Tufan, Ø. & Furuly, T. (2019, 5. august). - Vi kjøper oss god samvittighet og gjør nye vårlige valg. Nrk. Hentet i november 2022 fra https://www.nrk.no/norge/_-vi-kjoper-oss-god-samvittighet-og-gjor-nye-darlige-valg-1.14646964
  227. Watson, D., Trzepacz, S., Rubach, S., Johnsen, F. M., Planmiljø & Østfoldforskning. (2021). Kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Norsus. https://norsus.no/wp-content/uploads/or1120-kartlegging-av-brukte-tekstiler-og-tekstilavfall-i-norge_Versjon-2-1.pdf
  228. Linnås, G. (u.a.). Er resirkulert alltid bra? Svanemerket. Hentet i desember 2022 fra https://svanemerket.no/sirkulaer-okonomi/er-resirkulert-alltid-bra/
  229. Krauss, K. V. & Alvsen, I. L. (2020, 8. august). Norge er ikke rigget for tekstilsortering. Aftenposten innsikt. Hentet i desember 2022 fra https://www.aftenposteninnsikt.no/klimamilj/norge-ikke-rigget-tekstilsortering
  230. Linnås, G. (u.a.). Er resirkulert alltid bra? Svanemerket. Hentet i desember 2022 fra https://svanemerket.no/sirkulaer-okonomi/er-resirkulert-alltid-bra/
  231. Textile Exchange. (2022). Preferred Fiber And Materials Report.https://textileexchange.org/knowledge-center/reports/preferred-fiber-and-materials/
  232. Helseth, L. E. (2022, 6. april). Mikroplast. Store Norske Leksikon. Hentet januar 2023 fra https://snl.no/mikroplast
  233. Hatland, L.E. (2022, 16. oktober). Fant mikroplast i kvinners brystmelk – skremmer nybakt mamma Guri. Nrk. https://www.nrk.no/trondelag/krever-at-regjeringen-kommer-pa-banen-etter-mikroplast-er-funnet-i-kvinners-brystmelk-1.16137672
  234. Klepp, I. G. & Tobiasson, T. N. (2020). Lettkledd. s.35. Oslo: Solum Bokvennen
  235. Klepp, I. G. & Tobiasson, T. N. (2020). Lettstelt. Oslo: Solum Bokvennen
  236. Linnås, G. (2022, 24. mai). Svanemerkede klær. Svanemerket. Hentet i januar 2023 fra https://svanemerket.no/klaer-og-tekstiler/svanemerkede-klaer/
  237. Park, H. & Martinez, C. (2020, 16. november). Seconhand clothing sales are booming – and may help solve the sustainability crisis in the fashion industry. The Conversation. Hentet i november 2022 fra https://theconversation.com/secondhand-clothing-sales-are-booming-and-may-help-solve-the-sustainability-crisis-in-the-fashion-industry-148403
  238. Klepp, I. G. & Tobiasson, T. N. (2019). Lettstelt. Oslo: Solum Bokvennen
  239. Fossland, E. A. (2022, 2. oktober). Mener lovverket hindrer gjenbruk: - Hele bransjen blir holdt nede. Nrk. Hentet i november 2022 fra https://www.nrk.no/nordland/fremtiden-i-vare-hender-og-mdg-krever-momsfritak-pa-brukte-klaer-1.16119705
  240. Leffler, C. (2022, 29. juni). Åpenhetsloven på 1-2-3. Fremtiden i våre hender. Hentet i desember 2022 fra https://www.fremtiden.no/202206297823/aktuelt/apenhetsloven-pa-1-2-3.html
  241. Hagfors, C. L. (2021, 12. november). Telenor måtte fjerne bærekraftsreklame: - Skammelig å lure folk. VG. Hentet i desember 2022 fra Telenor måtte fjerne bærekraftsreklame: – Skammelig å lure folk - VG
  242. Meldal, J. G. (2022, 9. april). Ville flytteplaner skal redde sommerfuglen. Illustrert Vitenskap. Hentet i desember 2022 fra https://illvit.no/dyr/ville-flytteplaner-skal-redde-sommerfuglen
  243. Skjelsvik, S. & Kristoffersen, K. J. (2021, 4. november). Her har vinteren blitt to måneder kortere. Nrk. Hentet i desember 2022 fra https://www.nrk.no/nordland/klima_-meteorologisk-institutt-sier-vinteren-i-bodo-er-to-maneder-kortere-1.15716964
  244. Miljøstatus. (u.å.). Miljøindikator 1.1.8.. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/naturmangfold/miljomal-1.1/miljoindikator-1.1.8/#:~:text=Siden%20%C3%A5r%201900%20har%20de,5%2C3%20prosent.
  245. Watts, J. (2021, 19. oktober). ‘Gate Closed’: 99.9% of scientists climate emergency caused by humans. The Guardian. Hentet i desember 2022 fra https://www.theguardian.com/environment/2021/oct/19/case-closed-999-of-scientists-agree-climate-emergency-caused-by-humans
  246. Persson, C. P. & Sonne, F. G. H. (2019, 4. mars). Ny studie: 99,99 prosent sikkert at global oppvarming er menneskeskapt. Forskning.no. Hentet i desember 2022 fra https://forskning.no/klima-naturvitenskap-statistikk/ny-studie-9999-prosent-sikkert-at-global-oppvarming-er-menneskeskapt/1299742
  247. PERITIA. (2022). Public perceptions on climate change. https://www.kcl.ac.uk/policy-institute/assets/peritia-climate-change%E2%80%8B.pdf
  248. To kilder:
    1. Johansen, P. A. (2019, 17. september). Nordmenn øverst på listen over klimaskeptikere sammen med USA og Saudi-Arabia. Aftenposten. Hentet i desember 2022 fra https://www.aftenposten.no/norge/i/VbkQp6/nordmenn-oeverst-paa-listen-over-klimaskeptikere-sammen-med-usa-og-saudi-arabia
    2. Skrede, M. C. & Gjerde, R. (2019, 19. september). Bare USA og Saudi er mer klimaskeptiske enn nordmenn. Eksperter tror olje har noe av skylden. Aftenposten. Hentet i desember 2022 fra https://www.aftenposten.no/norge/i/xPXMoX/bare-usa-og-saudi-er-mer-klimaskeptiske-enn-nordmenn-eksperter-tror-oljen-har-noe-av-skylden
  249. Union of Concerned Scientists. (u.a.). Fossil Fuel Accountability. Hentet i desember 2022 fra https://www.ucsusa.org/climate/accountability
  250. Supran, G. & Oreskes, N. (2021, 18. november). The forgotten oil ads that told us climate change was nothing. The Guardian. Hentet i desember 2022 fra https://www.theguardian.com/environment/2021/nov/18/the-forgotten-oil-ads-that-told-us-climate-change-was-nothing
  251. Grønning, T. (2022, 3. juli). 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: - Det er oppsiktsvekkende tall. Nrk. Hentet i desember 2022 fra https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/eu-studie-om-klimaforskning_-nordmenn-tror-minst-pa-klimaendringer-1.16022374
  252. Grant, A. (2021). Think again: the power of knowing what you don't know. [New York, New York], Viking, an imprint of Penguin Random House LLC.
  253. Petit, G., Teinturier, B. & Chandeze, E. (2022, 8. desember). Climate change: a growing skepticism. Ipsos. Hentet i desember 2022 fra https://www.ipsos.com/en/obscop-2022
  254. Krekling, D. V. & Fjeld, I. E. (2020, 28. juni). Halve Norge vil være med på like inngripende tiltak for å bekjempe klima- som koronakrisen. Nrk. Hentet i desember 2022 fra https://www.nrk.no/norge/halve-norge-vil-vaere-med-pa-like-inngripende-tiltak-for-a-bekjempe-klima--som-koronakrisen-1.15058385
  255. Elster, K. (2021, 27. januar). FN: nesten to av tre i verden sier det er klimakrise. Nrk Urix. Hentet i desember 2022 fra https://www.nrk.no/urix/fn_-nesten-to-av-tre-i-verden-sier-det-er-klimakrise-1.15348026
  256. Mittenzwei, Walland, Milford, & Grønlund. (2020). Klimakur 2030. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk. NIBIO. http://hdl.handle.net/11250/2638457
  257. Berg, T. L. (2021, 13. mars). Bruker millioner på kjøttreklame rettet mot skolebarn – MatPrat skal stanse «angrepene på rødt kjøtt» i 2021. Filter Nyheter. Hentet i desember 2022 fra https://filternyheter.no/regjeringen-vil-smugle-gode-matvaner-gjennom-ungene-sproyter-millioner-inn-i-kjottreklame-rettet-mot-barn-2/
  258. Leann, B. (2015). Early influences on the development of children’s eating behavior. Frontiers in Integrative Neuroscience, 9. https://doi.org/10.3389/conf.fnint.2015.03.00008
  259. 2kg CO2e besparte utslipp per kg sorterte plast: EnviroPac. (u.a.). Plastskolen. Hentet i desember 2022 fra https://enviropac.no/blog/2019/06/06/plastskolen/
    SAS-flykalkulator gir 286 kg CO2 tur-retur Oslo-Madrid.
    2,5kg CO2e spart for hver kilo sortert metall, ifølge Avfall Norge:https://avfallnorge.ams3.digitaloceanspaces.com/avfall-norge-no/dokumenter/Avfall-Norge-Rapport-5-09-klimaregnskap-avfall-Fase-1-2.pdf?mtime=20180724131003&focal=none
  260. Denne kilden, som bruker rødt kjøtt med veldig identisk utslippstall som snittet av norsk rødt kjøtt (se side 93), på 31,5kg CO2 per kg kjøtt, sammenligner her plastposer som veier 5,5 gram: https://consumerecology.com/the-take-home-message-on-grocery-bags/ I Norge veier derimot plastposer om lag 15 gram, som gir oss et tall på rundt 270 plastposer. Plastpose kan du veie på egenhånd – vekten vil variere noe etter hvilken plastpose – men her er en annen kilde som benytter 15 gram som tall: https://www.nettavisen.no/na24/derfor-er-papirposer-mye-dyrere-enn-plast-og-ikke-bedre-for-miljoet/s/12-95-3423443011
  261. Tall for flyutslippene: Benytter SAS sin utslippskalkulator, som gir 286kg CO2 tur-retur Oslo-Madrid. Utslipp for rødt kjøtt på rundt 31,5kg CO2, gir 283,5kg CO2 ved 200 gram rødt kjøtt i 45 dager i strekk.
  262. Statistisk Sentralbyrå. (2013, 24. juni). Kutt i oljeproduksjonen er effektiv klimapolitikk. Hentet i desember 2022 fra https://www.ssb.no/forskning/energi-og-miljookonomi/klimapolitikk-og-okonomi/kutt-i-oljeproduksjonen-er-effektiv-klimapolitikk
  263. Rystad Energy. (2021). Utslippseffekten av produksjonskutt på norsk sokkel. Offshore Norge. https://offshorenorge.no/globalassets/dokumenter/miljo/miljorapporter/utslippseffekten-av-produksjonskutt-pa-norsk-sokkel_rystad-energy.pdf
  264. To kilder:
    1. Fæhn, T., Hagen, C. & Rosendahl, K. E. (2021, 1. september). SSB korrigerer BI-professor: Alvorlige misforståelser om norske oljekutt. Nettavisen. Hentet i desember 2022 fra https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ssb-korrigerer-bi-professor-alvorlige-misforstaelser-om-norske-oljekutt/o/5-95-286094
    2. Fæhn, T., Hagem, C., Lindholt, L. & Rosendahl, K. E. (2021, 3. september). Rystad Energy undervurderer utslippseffekten av oljekutt. Aftenposten. Hentet i desember 2022 fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/x8MW9p/rystad-energy-undervurderer-utslippseffekten-av-oljekutt
  265. Oljedirektoratet. (2022). Produksjonstall 2022. Hentet i desember 2022. https://www.npd.no/fakta/nyheter/Produksjonstal/
  266. Norsk petroleum. (2022). Eksport av olje og gass. Hentet i januar 2023. https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/#:~:text=Eksport%20av%20olje%2C%20kondensat%20og%20NGL,-Norsk%20oljeproduksjon%20n%C3%A5dde&text=V%C3%A6skeproduksjonen%20falt%20med%20i%20snitt,2%20prosent%20av%20globalt%20oljeforbruk.
  267. Trading Economics. (2022). Råoljeproduksjon – liste over land. Hentet februar 2023. https://no.tradingeconomics.com/country-list/crude-oil-production
  268. Norsk petroleum. (2022). Eksport av olje og gass. Hentet februar 2023. https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/#:~:text=Eksport%20av%20olje%2C%20kondensat%20og%20NGL,-Norsk%20oljeproduksjon%20n%C3%A5dde&text=V%C3%A6skeproduksjonen%20falt%20med%20i%20snitt,2%20prosent%20av%20globalt%20oljeforbruk.
  269. Tallene til utslippssøylene på side 41-44 er regnet ut av Robbie Andre, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, til denne boken. De er beregnet til 94,3 tonn CO2e per person (cirka 5,4 millioner nordmenn). CO2-utslipp fra fly er i dette eksempelet regnet til 150 gram CO2 per kilometer fly, og 40 000 kilometer rundt jorda. Dette utgjør 84,87 millioner CO2e. Tallene vil uansett variere etter flytypen og andre faktorer. Det utgjør derimot cirka 85 millioner runder rundt jorda.
  270. Stemmer DET at..? (u.a.). CICERO. https://cicero.oslo.no/no/artikler/stemmer-det-at
  271. Køber, T. (2021, 20. september). Over 150 000 jobber i oljebransjen. Statistisk Sentralbyrå.https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/over-150-000-jobber-i-oljebransjen#:~:text=Dersom%20vi%20inkluderer%20alle%20som,og%20med%20bygging%20av%20plattformer.
  272. Ask, A.O. (2022, 26. mai). EU-notat: Dramatisk kutt i EUs gassbehov etter 2030. Teknisk Ukeblad. Hentet desember 2022. https://www.tu.no/artikler/eu-notat-dramatisk-kutt-i-eus-gassbehov-etter-2030/519730
  273. Ask, A.O. (2022, 24. mai). EU-notat: Dramatisk kutt i EUs gassbehov etter 2030. Energi og Klima. https://energiogklima.no/nyhet/brussel/eu-notat-dramatisk-kutt-i-eus-gassbehov-etter-2030/
  274. Fæhn, T., Hagem, C., Lindholt, L. & Rosendahl, K. E. (2013, 24. juni). Kutt i oljeproduksjonen er effektiv klimapolitikk. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/forskning/energi-og-miljookonomi/klimapolitikk-og-okonomi/kutt-i-oljeproduksjonen-er-effektiv-klimapolitikk
  275. Fjeld, I. E. (2022, 31. juli). Åpner for oljeleting i regnskog som Norge har brukt milliarder på å bevare. NRK Urix. Hentet i desember 2022 fra https://www.nrk.no/urix/apner-for-oljeleting-i-regnskog-som-norge-har-brukt-milliarder-pa-a-bevare-1.16052872
  276. IEA. (2018). World Energy Outlook 2018. IEA. https://www.iea.org/reports/world-energy-outlook-2018
  277. Molnes, G. (2018, 17. september). Vi vet ikke om den norske oljeproduksjonen har verdens laveste utslipp. Forskning.no. Hentet i oktober 2022 fra https://forskning.no/olje-og-gass-okonomi/vi-vet-ikke-om-den-norske-oljeproduksjonen-har-verdens-laveste-utslipp/1239940
  278. Øystese, K. Å. (2021, 9. september). Verdens olje- og gassproduksjon må årlig kuttes 3 prosent. Energi og Klima. Hentet i oktober 2022 fra https://energiogklima.no/nyhet/fem-paa-fredag/fem-pa-fredag-verdens-olje-og-gassproduksjon-ma-arlig-kuttes-tre-prosent/
  279. Ursinn, L. (2022, 24. mars). Ekspertintervjuet: – Ut av oljen innen 2034. Energi og Klima. Hentet i oktober 2022 fra https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-ut-av-oljen-innen-2034/
  280. Sæter, A. K. (2018, 4. januar). Oljen og vår livsløgn. Aftenposten. Hentet i oktober 2022 fra https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/P3yyy5/oljen-og-vaar-livsloegn-anne-karin-saether
  281. Helliwell, J. F., Huang, H., Wang, S. & Norton, M. (2022). WHR 2022 | Chapter 2. Happiness, Benevolence, and Trust During COVID-19 and Beyond. World happiness report. https://worldhappiness.report/ed/2022/happiness-benevolence-and-trust-during-covid-19-and-beyond/#ranking-of-happiness-2019-2021
  282. Aune, Cappelen, & Mæland. (2020). Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet. Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass. Statistisk sentralbyrå https://hdl.handle.net/11250/2721520
  283. Algers, J. & Marsdal, M. (2022, 28. mars). Forsinket omstilling kan gi «rustbelte» langs kysten. Energi og Klima. Hentet i oktober 2022 fra https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/debatt/forsinket-omstilling-kan-gi-rustbelte-langs-kysten/
  284. Samfunnsøkonomisk Analyse. (2017). 100 000 klimajobber. Hentet i oktober 2022 https://static1.squarespace.com/static/576280dd6b8f5b9b197512ef/t/591146dc20099e9625a557d1/1494304483327/R63-2017+100+000+Klimajobber.pdf
  285. Rebo, H.P.B. (2022, 22. november). Politikken svikter grønn omstilling. Norsk Industri Aktuelt. Hentet i januar 2023 fra https://www.norskindustri.no/dette-jobber-vi-med/energi-og-klima/aktuelt/politikken-svikter-gronn-omstilling/
  286. Algers, J. & Marsdal, M. (2022, 28. mars). Forsinket omstilling kan gi «rustbelte» langs kysten. Energi og Klima. Hentet i oktober 2022 fra https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/debatt/forsinket-omstilling-kan-gi-rustbelte-langs-kysten/
  287. Norsk klimastiftelse. (2022). Hvordan ser det ut for olje og gass? Tilnull – Norsk Klimastiftelse. Hentet fra https://www.tilnull.no/klimagassutslipp/OIL_AND_GAS
  288. Algers, J. & Marsdal, M. (2022, 28. mars). Forsinket omstilling kan gi «rustbelte» langs kysten. Energi og Klima. Hentet i oktober 2022 fra https://energiogklima.no/meninger-og-analyse/debatt/forsinket-omstilling-kan-gi-rustbelte-langs-kysten/
  289. Becker, C.L. (2022, 9. februar). Equinor er fortsatt 99,85 prosent fossilt. NRK. Hentet i juli 2022. https://www.nrk.no/ytring/equinor-er-fortsatt-99_85-prosent-fossilt-1.15848305?fbclid=IwAR0MQp6KbKoH4HbOs5MOGdadaY5ghimnr87-7OnW6Illj46ILe0vauiOIFU#:~:text=Bare%200%2C15%20prosent%20av,er%20olje%2D%20og%20gassalderens%20slutt
  290. Union of Concerned Scientists. (2022). Fossil Fuel Accountability. Hentet i desember 2022 fra https://www.ucsusa.org/climate/accountability
  291. Oreskes. (2022). Klimaboka: Hvorfor gjorde de ikke noe? Cappelen Damm.
  292. Supran, G., & Oreskes, N. (2021). Rhetoric and frame analysis of ExxonMobil's climate change communications. One Earth (Cambridge, Mass.), 4(5), 696–719. https://doi.org/10.1016/j.oneear.2021.04.014
  293. Taylor, M. & Watts, J. (2019, 9. oktober). Revealed: the 20 firms behind a third of all carbon emissions. Guardian. Hentet i desember 2022 fra https://www.theguardian.com/environment/2019/oct/09/revealed-20-firms-third-carbon-emissions
  294. Riley, T. (2017, 10. juli). Just 100 companies responsible for 71% of global emissions, study says. Guardian. Hentet i desember 2022 fra https://www.theguardian.com/sustainable-business/2017/jul/10/100-fossil-fuel-companies-investors-responsible-71-global-emissions-cdp-study-climate-change
  295. Cramer-Flood, E. (2021, 30. november). Worldwide ad spending 2021: A year for the record books. Insider Intelligence. Hentet i desember 2022 fra https://www.insiderintelligence.com/content/worldwide-ad-spending-2021-year-record-books
  296. Reed, E. U. & Kallbekken, S. (2022, 10. januar). Sagaen om klimafinansiering. Cicero. Hentet i januar 2023 fra https://cicero.oslo.no/no/artikler/sagaen-om-klimafinansiering
  297. NTB. (2021, 20. november). Fersk meningsmåling: Mot ny rekord igjen, men halve Norge vil forby Black Friday. Hentet i desember 2022 fra https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/fersk-meningsmaling-mot-ny-rekord-igjen-men-halve-norge-vil-forby-black-friday?publisherId=15718792&releaseId=17920895
  298. Astor. (2022). Do Airline Climate Offsets Really Work? Here’s the Good News, and the Bad. New York Times. Hentet i desember 2022 fra
    https://www.nytimes.com/2022/05/18/climate/offset-carbon-footprint-air-travel.html
  299. Chenoweth. (2022). Klimaboka: Folkemakt. Cappelen Damm.